Tilbake til blogg

Hva er BIM? – teknologien som er i ferd med å revolusjonere byggebransjen

Forfatter av BIM-artikkel, Ole Kristian Kvarsvik
Av Ole Kristian Kvarsvik, Daglig leder, Rendra

De fleste i byggebransjen har hørt om BIM, men har de egentlig innsett hvilken omveltning vi står overfor?

«Produktiviteten i bygge- og anleggsvirksomhet har falt med 10 prosent siden år 2000. I den samme perioden har produktiviteten i privat sektor i Fastlands-Norge økt med 30 prosent.» Statistisk sentralbyrå, 19. januar 2018

Jeg har jobbet med BIM i byggebransjen i 20 år, og mener vi står overfor en revolusjon innen bygging.

Teknologien er klar.

Bransjen er (stort sett) klar.  

Det mangler fortsatt en del på bevissthet.

Skal vi snu den negative trenden i bransjen vår, er vi nødt til å få øynene opp for hvilket enormt potensial som bor i BIM – når det brukes slik det er ment å brukes: Av alle deltakere, i alle faser av byggeprosessen.  

Med denne artikkelen vil jeg forklare hva jeg mener BIM innebærer i praksis: For prosjektering, bygging, drift og bruk.

Slik øker StreamBIM produktiviteten i alle faser av byggeprosjektet.

BIM endrer alt

BIM er omfattende. Før jeg går i dybden, skal vi se det hele litt på avstand.

Fra forprosjektering og det første spadetaket, til sluttbefaring og vedlikehold eller ombygging; BIM påvirker alt og alle som bygger eller bruker bygget – gjennom hele byggets levetid.

  • BIM øker forståelsen for hva det ferdige produktet skal bli.
  • BIM tar kvalitetssikring til et nytt nivå.
  • BIM er en uovertruffen plattform for kommunikasjon.
  • Data stedfestes – det er her BIM virkelig begynner å bli verdifullt.
  • Fra «push» til «pull» på byggeplass – hent selv den informasjonen du trenger.
  • BIM legger til rette for smertefri dokumentasjon av eget arbeid – til glede for alle.
  • BIM tilfører verdi i et livsløpsperspektiv – for alle ledd.

I sum betyr dette at BIM skaper en bærekraftig og konkurransedyktig bygg- og anleggsnæring. Noen utfordringer gjenstår, og dem ser på vi på helt til slutt.

Vil du vite mer? Da går vi i gang.

Fra tegninger til modeller

Se for deg store papirruller med skisser av broer, skoler og sykehus. Intrikate detaljtegninger av takstoler, vinduskonstruksjoner og ventilasjonskanaler.

Arkitekttegning før BIM

En arbeidsdag for arkitekter og ingeniører har tradisjonelt sett bestått i å tegne. De skriver også søknader og beskrivelser og holder oppsyn med byggeprosessen (og river seg i håret), men hovedproduktet deres har til syvende og sist vært kvalifisert kreativitet, omsatt til håndgripelige tegninger.

Tegninger, ja. Blyant bak øret. Linjal og passer. I nyere tid har selvfølgelig det meste foregått på skjerm, men det har like fullt vært snakk om tegning. I dag, derimot, baseres flere og flere byggeprosjekter på BIM. Der tegnes det ikke – det modelleres.  

Tegning kontra modellering høres kanskje bare ut som terminologi, men i praksis innebærer det en fundamental endring for bygg og alle som bygger.

BIM står for Building Information Modelling, og I’en – Information – er den viktigste bokstaven. En strek i en tradisjonell tegning er bare en strek – blekk på papir eller piksler på en skjerm. En strek i BIM derimot, er en del av et objekt og inneholder informasjon.

Tradisjonell CAD, der en strek er en strek.
Modellering i BIM der «en strek» er en vegg (i dette tilfellet).

Der arkitekter og ingeniører før tegnet med blyant eller musepeker, «tegner» man nå med bygningselementer. I BIM-programmet kan man for eksempel velge Lettvegg, 125 mm, isolert, stenderverk med fibergips og trekke den så langt man ønsker. Informasjonen om objektet er tilgjengelig ved et museklikk. Før i tiden måtte man forklare (beskrive) hva akkurat de ulike strekene representerte slik at dette ble riktig tolket av mottaker.

Mange leverandører av ulike bygningselementer tilbyr nedlastbare BIM-objekter av produktene sine. Dermed kan man enkelt importere og sette inn for eksempel en dør i modellen, og automatisk få med alle dens karakteristikker: reell geometri, brannklasse, vekt, lyddemping, styring og automasjon, link til produktdatablad og så videre.

Slik berikes modellen med data av høy kvalitet, og man legger dermed grunnlag for ulike analyser ved hjelp av programutvidelser. Dette kan være energiberegning, BREEAM-kartlegging, kostnadskalkyle eller annet.

Man kan fortsatt hente ut tegninger fra en modell, for eksempel en plantegning i 2D eller et snitt, men dette er da én mulig «rapport» fra BIM – et biprodukt av modellen. 3D-modellen er en annen rapport, en dørliste er en tredje.

Illustrasjon av en 3D BIM-modell
Slik kan en 3D BIM-modell se ut. Det er tydelig at bygget består av ulike materialer. Brukerne kan enkelt vurdere planløsningen. Legg også merke til de tekniske installasjonen over himling.

BIM og de prosjekterende (på kontoret)

BIM gir samhandling

Prosjekterende har alltid jobbet tverrfaglig, men det har vært krevende å kommunisere hva man har tegnet på tvers av fagene. Med BIM kan alle jobbe mot den samme modellen – fra første stund. Hver part jobber fortsatt lokalt med sine respektive fagmodeller, men resultatet lastes opp eller synkroniseres mot en såkalt sentralfil. Der sammenstilles fagmodellene fra de ulike disiplinene kontinuerlig.

Revisjon C…eller var det H?

Tidligere måtte RIB, RIV, RIE og de andre R-ene – rådgivende ingeniører – stadig importere nye revisjoner av arkitektens (ARKs) underlag, for deretter å utveksle sine egne tegninger via en koordinator. Dette er tidkrevende arbeid; plantegninger endres ofte i prosjekteringsfasen, og alle parter må være oppmerksomme og sørge for at de hele tiden jobber ut fra siste revisjon.

Det er et sårbart system som innebærer høy risiko for dobbeltarbeid og forsinkende korrigeringer. Hvorfor?

Produksjon av tegninger tar tid, så utveksling av tegninger skjer gjerne ved milepæler. Det fører til at man som oftest jobber med «historiske» tegninger som underlag. Alle disipliner påvirker hverandre, så selv om kun én av partene går i utakt, vil det likevel kunne medføre betydelig merarbeid for de andre. Forsinkelser forrenter seg. Koordinering av tegninger er krevende og gjøres derfor som regel på stikkprøvebasis. Dernest håper man at det resterende (som man ikke får sjekket) holder samme kvalitet.

Koordinering av tegninger er en minst like betydelig flaskehals når byggingen er i gang. De aller fleste byggeprosesser innebærer å registrere avvik og endringer underveis, og her ligger mye av årsaken til at mange forbinder byggeprosjekter med forsinkelser og budsjettoverskridelser.

Hvordan kan noe sånt se ut i praksis? La oss si at man oppdager at det ligger et sprinklerrør der det skulle lages en utsparing (hull i veggen) til en ventilasjonskanal. RIV (VVS) må enten finne en ny føringsvei for kanalen, eller man må rive sprinkleranlegget man nettopp har montert. En ny føringsvei vil kanskje kreve at RIE (elektro) flytter sin kabelbro og tilhørende festestag, og at RIB (bygg) må godkjenne alternativ utsparing i bæreveggen.

Alt dette medfører gjerne noen runder på prosjekteringskontoret: Med unntak av små inngrep, skal endringer dokumenteres og fagkontrolleres internt hos rådgiverne. Når de nye løsningene så er godkjent og koordinert, skrives det ut nye tegninger – for eksempel revisjon F – som gjerne sendes til byggeplass med drosje mens håndverkere står og venter.

I 2019 finnes det bedre løsninger enn å frakte tegninger med drosje (nei, jeg tenker ikke på Uber).

Morna, revisjoner!

Med (åpen) BIM er det en annen verden. Vi kan nå få hjelp av datamaskiner til å koordinere fagene for kollisjonskontroll og andre automatiserte analyser og kvalitetssikringsprosesser. I mange BIM-prosjekter bygger man riktignok stadig etter tegninger, men tegninger er som kjent et biprodukt av modellene. Koordinerte modeller gir dermed byggbare tegninger.

De som er kommet så langt at de har BIM på byggeplass, har ytterligere muligheter. Der kan håndverkerne bruke smarttelefon eller nettbrett og selv laste opp reelle fotografier av problemet og knytte dette til objektene i modellen, skissere en mulig løsning, kommentere i modellen og varsle de relevante interessentene – direkte fra byggeplass.

Mann som holder en ipad med StreamBIM

Ingeniørene får melding umiddelbart og kan deretter gjøre de nødvendige endringene, kontrollere internt og til slutt synkronisere den oppdaterte modellen med prosjekthotellet, der den igjen blir umiddelbart tilgjengelig for teamet som står klare til å fortsette byggingen. Ingen er da i tvil om hva som er siste gjeldende løsning (revisjon).

I BIM vil ARK og de rådgivende ingeniørene hele tiden synkronisere endringer med sentralfilen. Man vil fortsatt skille mellom ulike revisjoner etter hvert som modellen utvikler seg, men alle fagmodeller vil være oppdaterte.

Dette gjør dessuten at kollisjonskontroll i BIM går som en lek; du aktiverer enkelt og greit lagene til de ulike disiplinene og kontrollerer. For prosjekterende betyr BIM at man samhandler i mye større grad, fordi det er betydelig enklere å forstå hverandres fag, i tillegg til at man ser hvordan egne bidrag påvirker de andre.

Tegningsproduksjon en hemsko

I tradisjonell prosjektering blir man målt på tegningsproduksjon. Innsatsen rettes dermed mot innleveringsdato, hvor det gjelder å ha målsatt og produsert de påkrevde tegningene. I et detaljprosjekt kan det være snakk om titalls eller til og med hundretalls tegninger per disiplin. Disse skal plottes ut for sidemannskontroll, korrigeres, lagres i PDF-format og sendes ut. Dette er en aktivitet som ikke tilfører prosjektet reell verdi, utover å møte de formelle leveransekravene.

Tegningsproduksjon er altså en verdiløs aktivitet som koster kr. 1000–1500 per time.

I et (papirløst) BIM-prosjekt, derimot, vil denne tiden og kompetansen heller kunne brukes på å berike modellen, for dermed å prosjektere et bedre bygg.

Det er ingen som stopper deg midt i arbeidet og ber deg tagge tegninger og ta utskrift; de åpner bare modellen i nettbrettet sitt. Forutsetningen er selvsagt at modellen er god nok til at en kan hente ut minst den samme informasjonen som man tidligere kunne tolke ut av tegninger.  Det skal sies at kvaliteten komme av seg selv, dersom man i større grad blir målt på modelleveranse,

Gjenbruk, ikke gjenskap

Byggebransjen har vært kjent som «det blanke arks industri» – man begynner fra scratch hver gang. Mye av hensikten med BIM derimot, er å gjenbruke fremfor å gjenskape. Med åpen BIM (uavhengig BIM-standard) kan man ta tak i det som er skapt i tidligere prosesser. Det kan deretter berikes eller foredles før det sendes videre til neste arbeidsprosess.  

KS-arbeid

Med stadig nye revisjoner og x antall produserte tegninger er det ikke tid til å kontrollere alt. Selv om man har gode ressurser og flinke folk, så er realiteten at hverdagen er travel for de fleste.

Ved å la datamaskinen hjelpe til med kvalitetssikring (for eksempel kollisjonskontroll), kan rådgiverne heller konsentrere seg om andre områder.

I en samkjørt og koordinert 3D-modell ser man de tverrfaglige problemstillingene på en helt annen måte. 2D-tegningene sier jo ingenting om høyden, z-aksen, og det er der problemene oppstår. Et typisk problem er kryssende kanaler som ikke får plass over himling. Dette løses typisk med tilpasning på byggeplass (les: flatbanking), noe som har strømningstekniske konsekvenser. Resultatet kan være høyere energiforbruk, støy, redusert levetid på ventilasjonsaggregatet og dårligere energikarakter, noe som igjen vil kunne gjenspeiles utleieinntektene. Støy og dårlig inneklima vil dessuten påvirke brukernes produktivitet.

Det er derfor vesentlig billigere å kollidere digitalt enn i stål og betong på byggeplass. Kolliderer noe i modellen er det mulig å finne fullgode alternative løsninger, mens en kollisjon på byggeplass betyr at det må snekres sammen et eller annet som funker sånn noenlunde (hulltagningen må gjøres i dag – brukerne skal ha et nøkkelferdig bygg neste mandag).  

Kvaliteten på alt som må løses på byggeplass er prisgitt den enkelte utførendes og byggeleders kompetanse og innsikt. Mine kollegaer og jeg ser stadig løsninger som med fordel kunne ha vært kvalitetssikret tidligere – og dermed billigere.  

Rehabilitering

Alle som har vært involvert i ombygging av gamle bygg, vet at det eksisterende tegningsgrunnlaget kan være svært varierende. De opprinnelige tegningene er kanskje gode nok, men i løpet av 100 år er det sannsynlig at det er blitt gjort til dels store endringer og ombygginger.

Veldig mange bygg som overleveres fra prosjekt i dag, bygges om allerede etter kort tid. Det tar altså langt fra 100 år før tegningsdokumentasjonen er utdatert. Tegningene kan være i ferd med å «dø» bare måneder etter ferdigstillelse.

Ofte er det snakk om udokumenterte tiltak som senere gjør det krevende å foreta nødvendige oppgraderinger. Opprinnelige rør- og ventilasjonssystemer kan for eksempel være fjernet, mens nye kan være skjult i vegger eller over fast himling. Dermed må allerede begrensede budsjetter brukes på tidkrevende kartlegging.

Ofte er det snakk om å oppgradere ventilasjonssystemet. Fint – hvor er kanalene? Du ser at de begynner der oppe på loftet, men så forsvinner de ned i en 10 meter dyp sjakt. Går de videre ut i 3. etasje? 2. etasje? Hvor sitter spjeldet på hovedkanalen? Er kanalen tilstoppet med en gammel madrass? Ingen vet.

Tid er penger, og det er ikke uvanlig at kartleggingen i seg selv blir så dyr at det ikke lenger er penger til resten av prosjektet.

Å rehabilitere et bygg som er prosjektert og fulgt opp i henhold til god BIM-praksis, vil være en annen opplevelse. Hvis man evner å integrere modellene i den daglige driften og utviklingen av bygget, vil man kunne holde modellene (og eventuelt tegningene) i live.

Mange tror at dette krever at FDV-programmet kan lese/importere BIM-formater og ha integrert 3D-viewer. Dette er ikke nødvendigvis riktig. Men det krever at man har strukturerte data i modellene som gjør at man kan kommunisere mellom modell og FDV-programvare. Da vil man kunne klikke på et objekt, se vedlikeholdshistorikk, opprette arbeidsordre og mer, helt uten at FDV-programvaren vet den minste ting om BIM.

Setter man opp FDV-systemet på denne måten vil man effektivt kunne rapportere «rødstrek», altså avvik mellom fysisk løsning og modellene, inn til dem som vedlikeholder de geometriske modellene og tegningene. Dermed kan du i teorien ha et oppdatert grunnlag tilgjengelig etter bare noen minutter. Man blir rett og slett i stand til å holde modeller og tegninger i live.  

BIM og de utførende (på byggeplass)

Det er rimelig å skille mellom prosjekterende og utførende, men skillet skal ikke være en barriere. For to grupper som er såpass avhengig av hverandre, er det et paradoks at det hittil har vært såpass vanskelig å få til en smidig kommunikasjonsflyt. Med BIM i alle ledd blir situasjonen en helt annen.

Menn på en byggeplass som bruker StreamBIM, BIM-programvare

Fra push til pull

Tradisjonelt sett har samhandlingen mellom prosjekterende og utførende vært karakterisert av push – rådgiverne har produsert og sendt ut tegninger med utvalgte mål og beskrivelser. Ønsket har vært å gi mest mulig relevant informasjon til den som står og bygger.

Tegning som er utydelig, illustrerer hvor bra BIM er
Klart som blekk: En tegning blir fort utydelig når den revideres på byggeplass.

Med BIM på byggeplass endres denne dynamikken til pull: Den utførende henter selv opp det relevante view-et. For en som bygger er det frigjørende å kunne hente ut nødvendig informasjon og ønskede mål rett fra modellen, på byggeplass, i stedet for at den prosjekterende skal sende ut en tegning som er målsatt og tagget etter egen oppfatning – langt unna der bygget faktisk reises.  

Færre feil

Akkurat som at det er fort gjort å kjøre feil hvis man kjører etter et gammelt kart, blir det gjerne problemer hvis man bygger etter en utdatert revisjon. En BIM-viewer på en håndholdt enhet gjør det mulig å studere den oppdaterte modellen – rett opp fra lomma, på byggeplass.

Tegningsproduksjon og -utsending tar tid, noe man typisk har lite av i byggefasen. Hvis de rådgivende kan tegne inn endringer, og med et tastetrykk gjøre dem tilgjengelige for byggeplassen, reduseres risikoen for at noe går galt.

Dokumentere

Noe av det viktigste BIM tilbyr i byggefasen, er muligheten for å dokumentere arbeid underveis, rett i modellen.

Mann fra Backe som bruker BIM

Har du lagt gulvvarme? Ta bilde før gulvet støpes og last det opp til modellen – direkte i riktig rom. Har noen sparklet igjen strømuttakene? Dokumenter og knytt til rett rom i modellen, før du utbedrer, slik at kostnadene bæres av rette vedkommende.

Da bekken fylte kjelleren – feilsøking med StreamBIM.

BIM og brukerne av bygget (kunden)

Bedre forståelse

De færreste sluttbrukere har forutsetninger til å forestille seg et rom ut fra en plantegning. I BIM-prosjekter, derimot, kan hvem som helst gå virtuelle befaringer via håndholdte enheter eller PC – enten de sitter på bussen eller kontoret. Det å se og navigere i det tredimensjonale bygget, gir en helt annen forståelse av hvordan sluttproduktet vil se ut.

BIM tilfører altså byggeprosessen en brukervennlighet som rimer med hvordan folk flest er vant til å bruke IT for øvrig – hvis du mestrer Google Maps, kan du allerede i dag ta i bruk en modell ved hjelp av åpen BIM.

Høyere grad av involvering

Problemet med den tradisjonelle fremgangsmåten er at programbeskrivelsen, altså bestillingen fra brukeren, ofte havner i en skuff så fort prosjekteringen er i gang. Deretter endrer kursen seg gradvis, og det er ikke uvanlig at det ferdige bygget ikke samsvarer med det kunden opprinnelig hadde bedt om eller forventer.

Gruppe mennesker som bruker tegninger i stedet for BIM

Brukerinvolvering underveis, i hele prosessen, er en forutsetning for å lykkes godt.

Med BIM kan brukerne delta i modellen på et tidlig stadium, og også være med videre gjennom hele byggeprosessen, frem til overlevering.

I skissefasen er det ønskelig med tilbakemeldinger fra dem som skal anvende bygget til daglig. Hva trenger du for å gjøre jobben din? Hvem er det som skal jobbe sammen? Hvordan skal flyten i bygget være? Hvordan skal rommene plasseres for å gi optimal samhandling og funksjon? Orientering i terrenget?

Etterhvert som prosjekteringen er godt i gang, vil man ønske seg mer detaljerte tilbakemeldinger. Mangler det en rullestolrampe ved en inngang? Trykk på inngangspartiet og kommenter. Skal kun deler av himling ha belysning? Trykk på de aktuelle himlingsplatene og kommenter.

Hyppig brukerinvolvering vil dessuten fungere som en forventningsavklaring, da brukerne vil være kjent med eventuelle justeringer underveis – i god tid før ferdigstillelse.

BIM og FDVU – en åpenbaring

Kan en bilmekaniker gjøre jobben sin uten å åpne panseret?

Det er vanskelig å overdrive hvor mye BIM kan ha å si for dem som skal drifte et bygg.

Menn på jobb som bruker BIM for å utføre jobben

Moderne bygg er spekket fulle av elektromekanikk, varme- og kjølesystemer, sprinkleranlegg, heiser, varmekabler, alarmer og så videre. I prosessindustri vil sånt ligge oppe i dagen, men i bygg forsøker man å skjule mest mulig.

Det synes de aller fleste er helt topp – unntatt dem som drifter bygget (spør bare hva de synes om fast himling).

I et BIM-prosjekt kan utbyggerne dokumentere utførelsen av tekniske installasjoner og knytte dem til rett sted direkte i modellen. Når det gjøres på rett måte, vil dermed en driftsingeniør kunne søke seg frem til rommet der det aktuelle utstyret er installert, for eksempel ved hjelp av TFM-kode. Klikker vedkommende på himling, vil utbyggerens as-built-dokumentasjon (fotografier, beskrivelse) for den spesifikke himlingen ligge tilgjengelig der den er til nytte.

Uten å løfte på en eneste himlingsplate, kan dermed driftsingeniøren se det som ellers er skjult – helt uten å måtte lete gjennom et hundretalls sider i en perm eller en stemoderlig vedlikeholdt prosjektmappe.

Med smidigere drift og vedlikehold, reduseres risikoen for langvarig driftsstans. Det betyr at bygget forblir brukbart, som igjen betyr opprettholdt brukeraktivitet og bedre økonomi – for brukerne så vel som eierne av bygget.

Ikke minst – i visse bygg, som sykehus og skoler, kan driftsforstyrrelser få konsekvenser som ikke lar seg måle i kroner og øre.

For eiendomsutvikleren (eieren av modellen)

Eier du bygg bør du også eie dataene som beskriver dem. I dag er det ofte slik at bygningsdata låses inne i programvaren de er skapt i. Hvis man har et Word-dokument, åpnes og redigeres disse best i Microsoft Word. Lagrer man Word-dokumentet som PDF vil man imidlertid kunne åpne og lese dokumentene i mange ulike programmer.

Det samme gjelder for CAD- og BIM-filer. Skal du ta eierskap til dataene som beskriver byggene må du derfor be om åpne BIM-formater. Da vil du kunne ta med deg disse dataene inn i andre verktøy og arbeidsoppgaver. Der kan du gjenbruke, jobbe videre med og forvalte dem i det programmet som egner seg best til enhver tid. Det åpne BIM-formatet er også et glimrende arkivformat. Jeg vil gå så langt som å love at filer lagret i 2019 vil kunne åpnes med gratis-viewere i 2040, uten datatap.

Skal vi komme videre som bransje, må byggeiere ta eierskap til sine egne bygningsdata.

Hvilke utfordringer gjenstår med BIM?

BIM brukes ikke fullt ut

BIM omtales som en nyvinning, men den norske byggebransjen har modellert i mer enn 20 år. Kontraktsbasis og prosjektgjennomføring har imidlertid fulgt den gamle oppskriften. Dermed er det blitt generert store mengder gode data som ikke har blitt nyttiggjort fordi tegninger har juridisk prioritet over BIM. Man blir altså målt på evne til å levere tegninger også i BIM-prosjekter. Det man blir målt på blir man gjerne god på.

Konsekvensen er dessverre at man prioriterer tegningsproduksjon fremfor å modellere gode modeller. Kontraktsregimet er altså en bremsekloss i utviklingen, noe bestillerne må ta tak i.

Store datamengder kan være nyttig, men det krever at det opprettes gode rutiner for informasjonsflyt og struktur. Det må være forutsigbart for alle involverte parter hvilke data som er tilgjengelige, når de er tilgjengelige og hvor man finner dem. Ellers blir det fort mye støy. Dette er ikke krevende å få til, men det må prioriteres av prosjektledelsen.

Omstilling

For en del fagdisipliner innebærer papirløs byggeprosess en stor omstilling. For eksempel er tekniske entreprenører vant til symbolbasert veiledning og kommunikasjon på tegninger. For dem kan det være vanskelig å omstille seg til et helt nytt «språk». Samtidig innser de fleste etterhvert at BIM totalt sett letter arbeidet deres, og endringsviljen kommer seg stadig.

Også nå i overgangsfasen, mens de utførende ennå er mest komfortable med (papir-) tegninger, er det veldig nyttig å ha tilgang til modellen på byggeplass. Man bruker kanskje i hovedsak en arbeidstegning som før, men med støtte av 3D-modellen på håndholdt enhet. Slik kan man få svar på mange spørsmål som tidligere ville satt en stopper for progresjonen.

Kontraktsgrunnlag

Mye av grunnen til at bruken av BIM hittil har vært avstumpet, er at kontraktsgrunnlaget fortsatt er orientert rundt tegningsleveranse: Den prosjekterende skal levere x antall tegninger for å instruere byggingen, slik at det ferdige produktet oppfyller målene slik de ble definert i programfasen. Hvis for eksempel kunden er misfornøyd med en del av bygget, og det aktuelle området er blitt bygget i henhold til tegningsnummer 300, revisjon C, er det mulig å se om feilen stammer fra prosjekterings- eller byggefasen.

Kvinne på byggeplassen

Hittil er det ikke blitt utarbeidet mange kontrakter som definerer modellen som en kontraktsfestet leveranse. Når det bygges etter en virtuell modell, hvem er så ansvarlig for at det riktige view-et legges til grunn?

Et slikt juridisk vakuum er utfordrende; man modellerer i BIM, men blir målt på tegningsleveransen. Så lenge dette har vært normen, har tradisjonelle tegninger blitt prioritert til fordel for å bruke mer tid på å skape gode BIM-modeller.

Men! Nå er midlene på plass. BIM-verktøyene blir stadig bedre, og om man ikke skal slutte helt å produsere tegninger, kan man allerede i dag begrense bruken betydelig.

Honorarer – hvordan belønne de gode modellbyggerne?

Ved å gjenbruke fremfor å gjenskape, risikerer man at rådgiverne ikke i tilstrekkelig grad belønnes for den ekstra innsatsen som kreves for å skape høykvalitetsmodeller i de tidlige stadiene av prosjekteringsfasen.

Det innebærer at man legger inn flere timer på underlaget i de tidlige fasene enn man gjorde tidligere, for at andre skal nyte godt av dette nedstrøms. Det er altså ikke nødvendigvis den som legger inn den ekstra innsatsen for å skape gode modeller som høster gevinstene.

Det tradisjonelle prosjektbudsjettet gir ikke rådgiverne spillerom til å skape den verdien før senere. Det er et paradoks, for det er billigst – og enklest – å sette kursen og gjøre de gode valgene i de tidlige fasene. Det øker også forutsetningene for å nå de ulike kvalitetsmålene (BREEAM Excellent og liknende).

BIM brukes parallelt med tradisjonelle løsninger

Meningen er å erstatte det gamle med det nye, men kontorer som har tatt i bruk BIM, har i for stor grad forsøkt å gjøre det i tillegg til det de allerede har gjort før. Dermed har man holdt på med en slags hybridløsning der de utdaterte metodene har bremset de reelle fremskrittene.

Diskusjonen internt må dermed ikke bare være «hva skal vi begynne å gjøre», men i like stor grad «hva skal vi slutte å gjøre». Produksjon av x antall tegninger er et godt eksempel.

BIM endrer alt – en oppsummering

BIM øker forståelsen for hva det ferdige produktet skal bli.

Med riktig plattform blir all informasjon tilgjengelig for alle – under planlegging, brukermedvirkning, prosjektering, tverrfaglig kollisjonskontroll, grensesnittshåndtering, dokumentasjon, VDC-prosesser, FDV og så videre. Jeg pleier å kalle det transparente prosesser.

BIM på telefonen

Med BIM kan både prosjektdeltakere og andre involverte forstå underlaget og hva som diskuteres. De kan dermed bidra konstruktivt i dialog om løsninger og valg – fordi alle ser det samme.

BIM tar kvalitetssikring til et nytt nivå.

Som byggherre og fremtidig bruker av bygget er suksessfaktor nummer én at du evner å kvalitetssikre det du har bestilt – fortløpende. BIM gjør deg i stand til dette.

BIM er en uovertruffen plattform for kommunikasjon.

Kommunikasjonssvikt er en faktor i det aller meste som går galt i byggeprosjekter.

Det blir ikke bra med mindre alle parter kommuniserer entydig med hverandre. Profesjonelle og ikke-profesjonelle må være samstemte, slik at bygget og modellen er i harmoni med hverandre. Det er også helt avgjørende for å effektivisere drift- og forvaltningsfasen.

Fra «push» til «pull» på byggeplass – hent selv den informasjonen du trenger

I produksjon handler det om å omsette det prosjekterte til et fysisk resultat, og igjen handler det om å forstå hva som skal bygges og ha tilgang til informasjonen du trenger for å gjøre jobben.

BIM gjør deg i stand til å hente det du trenger selv. I tillegg er det nærmest uendelige muligheter for å integrere kvalitetssikring og dokumentasjon i modellene.

Data stedfestes

En av de virkelig store verdiene med BIM er at alle data stedfestes. Hvis du leter etter data på et spesifikt sted i bygget vil du enkelt kunne navigere deg dit og se hvilke data som er tilgjengelige, enten dette er fotodokumentasjon, prosjekterte løsninger over himling/inne i vegg eller annet.

BIM legger til rette for smertefri dokumentasjon av eget arbeid – til glede for alle.

Ved å bruke BIM skaper du prosesser og informasjon som gagner andre arbeidsprosesser nedstrøms. Når modellene benyttes til dokumentasjon av eget arbeid har du også skapt stor verdi for dem som skal overta bygget.

BIM tilfører verdi i et livsløpsperspektiv – for alle ledd.

Ved å bruke modeller som et skjelett vi kan bygge på gjennom alle byggets faser, skaper vi verdi i livsløpsperspektiv. Med det riktige verktøyet holder vi hverandre oppdatert.


Lykke til med BIM! Ikke nøl med å ta kontakt hvis det er noe du lurer på, og del gjerne artikkelen videre med venner og kolleger.


Handlingsknapp mot prøveperiode av StreamBIM, BIM-programvare

Tilbake til blogg